Kilde Lindøya 50 år.

Ved gransking i protokoller, beretninger og korrespondanse, har det lykkes oss å få et noenlunde sammenhengende bilde – et lys – over forløpet i denne store sak, inntil det endelige og lykkelige resultat i 1954.

Det ville føre for langt å utkrystallisere alle enkeltheter, hendelser, konferanser og problemer. Dette ville ha blitt en bok for seg. Vi tar allikevel – så vidt mulig – forløpet punktvis i tur og orden, fra begynnelse til slutt.
Han som i denne viktige sak stadig stanget «hue mot veggen», men aldri
ga opp, var R. Thorstensen. Han var styrets sekretær i 8 sammenhengende år, fra 1947-54, senere i 4 år 1958-61, nesten en ½ -part av 25-års periode.
Rett på sak:
Allerede i 1929 forelå den første søknaden til Landbruksdepartementet, heretter kalt Dep., om tillatelse til å strekke lysnett over øya så hyttene kunne få elektrisitet. Vi oppnådde å få strøm til Velhuset i 1933. Saken ble så lagt på is, inntil den ble tatt opp igjen i 1945 ved formannen i styret, Harald Kristiansen. Han tok kontakt med Dep. ved skogdirektør Sørhus og sekretær Beck, samt Oslo Lysverker, heretter kalt OL, og fikk i stand en befaring. Det hele falt imidlertid i fisk av lett forståelige grunner. Materialmangelen var stor, og det hele ville bli altfor dyrt – som OL fremholdt – også pga. den korte brukstiden her ute om sommeren. Men en sak som denne lot seg ikke stoppe, og det ble spørsmål om lys på flere fronter. Husmødrene gikk sterkt inn for å få elektrisitet til lys og kokning. Videre måtte det bli nødvendig med oppsetting av master til ledningsnett over øya med transformatorkiosker på vest- og østsiden. Det ble gitt uttrykk for å gjøre en henvendelse til Stortinget om bistand og støtte, slik at ut giftene for hytteeierne skulle bli minst mulig.

1946:
Av styreprotokollen fremgår det at Lindøya Dameforening henstilte til styret å fremskynde saken, og fikk det svar at dokumentene lå i Dep. og ville ble behandlet så snart man fikk dem tilbake.

1947:
Man ville undersøke om det var mulig å få elektrisitet til butikkene. Etter OL’s uttalelse ble saken droppet inntil videre. På halvårsmøtet ble lyssaken inngående diskutert. I ilden nevner vi Hallgren, Lindqvist, Vaalen m. fl. Følgende forslag ble fremsatt og vedtatt: «Når materiell kan skaffes og planer for strømnettet til hyttene er klare, skal det arbeides kollektivt – dog således at medlemmene skal stå fritt om de vil ha elektrisitet eller ikke.»

1948—50:
En del hytteeiere hadde på søknad til OL, og med Dep.’s og Velforeningens samtykke, tått tillatelse til ei. inst. i sine hytter. Denne tillatelse bie gitt ved at allerede oppsatte lysstolper for de fastboende var i nærheten, og at fremføringen ikke var til sjenanse for hyttebebyggelsen. Etter hvert sivet en større del søknader inn, både enkeltvis og rodemessig, fra i alt 8 roder. Styret besluttet igjen å oppta forhandlinger med OL i sin helhet, med samtidig søknad til Dep. Med dette begynte snøballen å rulle. Formannen, John Hangren, ivret for å få ballen i gang, og Thorstensen skjøv på. På generalforsamlingen 2/11-50, bie det påpekt det uholdbare og uriktige i at enkeltpersoner og roder arbeidet hver for seg, og det ble derfor henstilt til styret snarest å prøve å finne en løsning for et permanent ledningsnett.
Hos skogdirektør Langsæter, den 25/11, var førstesekretær Ø. Johannessen, Dep., Hallgren og Thorstensen tilstede. Skogdirektøren var inne på den tanke å sammenkalle hytteeierne til et ekstraordinært møte for avstemning. Det ble fremholdt at dette nå måtte være unødvendig da det var enstemmighet om at styret i Velforeningen. hadde fullmakt til å behandle saken. Tilsagn om tillatelse ble ikke gitt på møtet, men styret ble bedt om å gi en utredning og begrunnelse i saken. Dep. ville da ta standpunkt snarest. Utredningen bie omgående sendt skogdirektøren.

1951:
På halvårsmøtet ble det opplyst at man hittil ikke hadde fått noe avgjørende svar, men at skogdirektøren hadde besiktiget øyene Lindøya, Bleikøya og Nakholmen, for bl.a. å danne seg en mening om forholdene. Det ble fra forsamlingen henstilt til styret å purre på saken. Dameforeningen. ville også tre støttende til. På generalforsamlingen ble lyssaken igjen inngående drøftet. Men man var kommet like langt. Det ble i sterke ord beklaget at Dep. ikke tok standpunkt. Det heter fra protokollen: «Ethvert videre fremme av saken er avhengig av hvorvidt Dep. gir OL adgang til å føre ledningsnett over øya. Tross purringer, sist sendt den 31. desember 1950, foreligger intet svar. Den videre forhandling står således i stampe.»
Styret skrev så til Dep. og refererte den skarpe kritikk, som på generalforsamlingen, ble rettet mot styret i Lindøya Vel, så vel som Dep. Det var forunderlig at Dep. i løpet av et år ikke hadde funnet å kunne ta et standpunkt. Videre ble det sagt i brevet at generalforsamlingen, besluttet å nedsette et utvalg, bestående av en representant fra styret, en fra Dameforeningen. og en fra hytteeierne. Disse ville søke foretrede for skogdirektør Langsæter. Da skogdirektøren hadde bestemt sted og tid for møtet, møtte følgende: Thorstensen fra Lindøya Vel, Frida Andersen fra Dameforeningen., Einar Holt fra hytteeierne og førstesekretær Ø. Johannessen fra Dep. Skogdirektøren refererte innhentede opplysninger fra OL og Oslo Byes Vel. Begge uttalelser var negative. Skogdirektøren fant allerede med det samme å kunne opplyse at man måtte innstille seg på avslag. Saken skulle forelegges statsråden, og svar ville bli gitt snarest.

1952:
På halvårsmøtet kom det frem at en selvbestaltet komité hadde gjort henvendelse til industriminister Evensen, som igjen hadde sendt saken til Dep. og derfra til Lindøya Vel’s styre til uttalelse. Styret meddelte Dep. at man var uten kjennskap til at noen lyskomite, bestående av de to hytteeierne, var valgt av generalforsamlingen. De to var bare ment som en deputasjon. Det ble fastslått at det bare var styret som skulle arbeide med saken. Nå oppsto en noe ubehersket diskusjon. Det ble i sterke ord beklaget at Dep. hverken hadde tatt standpunkt eller gitt noe svar. Misnøyen var stor, og noen ville, heter det, bruke «storslegga» for å fremtvinge en avgjørelse. Det gikk hardt for seg i diskusjonen den gang. Tilslutt ble det besluttet at rodemesterne skulle innhente oppgave over hvor mange det var som ønsket el. inst. i sine hytter, og derpå gi styret resultatet. Det er vel unødvendig å opplyse at det var et overveldende flertall for.

På generalforsamlingen 30/10 ble det opplyst at svar var kommet fra skogdirektøren med gjenpart av uttalelser fra OL og Oslo Byes Vel om at vårt andragende var avvist. Velstyret kjempet videre, og fikk tilslutt svar fra OL om at det går med på et ledningsnett over øya, forutsatt «grunneiernes samtykke» (Staten). Så var det pånytt å gjøre henvendelse til Dep., og tiden gikk.

1953 – Det lysner:
Den 9/6 ble det foretatt en ny befaring med representanter fra Dep. og OL.
Vi ventet spent – spenningen steg. Dep.’s svar forelå i brev av 1/10, hvor det under visse forbehold gikk med på at det ble lagt et ledningsnett over øya. generalforsamlingen, var berammet til 30/10. Det gjaldt for styret å få underrettet medlemmene om begivenheten. Tiden ble knapp. Allikevel greide styret å få vedlagt innkallelsen en kopi av Dep.’s brev, samt styrets bekreftelse til Dep. og styrets brev til OL, begge av 13/10. Disse brev gikk i korthet ut på følgende:
1. Brev fra Det kgl. Finansdepartement, undertegnet av selveste statsråden den gang, Rasmus Nordbø, parafert av skogdirektør Langsæter: Dep. vil gi sitt samtykke til strømnett over øya, forutsatt at et flertall av hytteeierne ved uravstemning ønsker elektrisitet, samt at hytteeierne må bli underrettet om omkostningene.
2. Velforeningens brev til Dep.: Dep.’s brev vil bli gitt hytteeierne i sin helhet som bilag til generalforsamling innkallelsen.
3. Brev til OL: En anmodning om et omkostningsoverslag over hva det vil koste hver hytteeier å få el. inst.
Til generalforsamlingen, var det i likhet med tidligere praksis, i god tid før generalforsamlingen, avholdelse, leiet et lokale, som etter den vanlige fremmøteprosent skulle være stort nok. Lokalet var altså leiet før de forannevnte brev forelå.
Tilstrømningen var overveldende. Det må være verdt å nevne, at slik interesse for en generalforsamling. aldri før har vært tilstede. Lokalet ble straks overfylt, og en mengde folk ble stående utenfor og vente på adgang. «Normalt» var dette ikke, men heldigvis var vaktmesteren for utleieren «Folkets Hus» så gentil, at han ga oss et annet lokale slik at det ble plass til alle. Det var interessen for «Lyset» som lyste i alles øyne. Tilstede var over 150 personer, mot «normalt» ca. 60—70. Vi må jo her innskyte at en stor del var «kjøkkenjomfruer», d.v.s. hustruer som fulgte sine menn, slik at bare 109 var stemmeberettiget. Samtlige stemte for lysinnlegg, hvorav 9 med forbehold da utgiftene ikke var stipulert. Det ble så vedtatt å sende en orientering til hver hytteeier med stemmeseddel: «Ja» eller «Nei».

Styret hadde møte 14/12 med representanter fra OL, el. sjef. Millang, ing. Bødtker og ing. A. Mellum. Møtet tok opp aktuelle spørsmål i forbindelse med oppsetting av lysnettet, samt hytteeiernes utgifter, finansiering, strømtariff, etc.

1954:
OL ga styret en oversikt over hytteeiernes utgifter og et kart med inntegnet fordelingsnett for samtlige hytter. Frist med besvarelse på et sirkulære med stemmeseddel ble satt til 25/2.
Resultatet av avstemningen ble:
266 svarte: «ja»,
3 svarte: «nei»,
5 svarte: ikke før etter purring, 20 hadde el. inst. fra før av.
294 hytteeiere til sammen.

Det ble foretatt ny befaring med representanter fra Dep., OL, og styrene på de tre øyene, Bleikøya, Nakholmen og Lindøya – de to første var i samme båt som vi. Besiktigelsen gjaldt kabelstrekket med samkjøring for en rekke øyer i «Oslobassenget».
Ekstraordinært medlemsmøte 7/5:
1. Resultatet av avstemningen ble gitt.
2. Styrets utredning om saken.
3. Bemyndigelse for styret til å anta innkomne anbud på lavspentanlegget.
4. Oppnevnelse av et utvalg som forestår den videre avvikling av lyssaken og utvalgets mandat.

Til lysutvalg ble valgt: Karl B. Bjørnsen, Rolf Paulsen og Truls Larsen. Følgende fullmakter ble av forsamlingen gitt styret: Fullmakt til å oppta lån til betaling av lavspentanlegget, inntil kr. 85 000,-, fullmakt til å undertegne pantobligasjon og kontrakt med OL, og tilslutt fullmakt til å pantsette Velforeningens eiendeler.
Lån til lavspentanlegget ble av OL’s styre innvilget mot sikkerhetsstillelse.
Av de innkomne anbud ble på møtet Franck Flovilds antatt enstemmig med kr. 62 500,-. De andre anbudene var fra A/S Proton, nå: Siemens A/S med kr. 69 000,- og A/S Betonmast med kr. 58 000,-. Imidlertid oppsto problemer med tilleggsstolper, slik at tillegget for utvidelsen av anlegget utgjorde kr. 9 610,-. Flovilds regning ble da på ca. kr. 72 100,-.
Det ble besluttet at første avdrag – 1/5 av lånebeløpet hos OL – skulle betales av hytteeierne innen 1/7. Ratebeløpet på 5 år ble i gjennomsnitt kr. 52,70 pr. hytte pr. år, som utlignet på 274 hytter resulterte i kr. 72 200,-. Målere ble utlånt av OL mot en avgift av kr. 6,- pr. hytte, en avgift som OL senere ga avkall på. De 20 hytteeierne, som fra før av var OL’s private abonnenter, ble etter en del problemløsninger å tilknytte Velforeningens lysnett.

Fra styrets beretning og generalforsamlingen. 1954:
Lysutvalget fikk et utstrakt mandat og har i høyeste grad lettet styrets arbeide. Det har foretatt kontroll av hele anlegget, samt oppsetting og plombering av målerne i hyttene. Sammen med styret ble det i to befaringer påsatt nummer på alle lysstolper så man lettere kan orientere seg hvis feil skulle oppstå, nødvendig kvisting, omskjæring av transformatorkiosker slik at klatring i disse forhindres, samt merking av farlige barduner. Til bruk for måleravlesingen og betaling av strømavgiften, har utvalget laget et hovedkartotek for Velforeningen. og et kort for hver hytte. Følgende forslag var utarbeidet: For å få midler til å dekke utgifter til reparasjoner som måtte oppstå på lavspentanlegget, samt evt. differanse mellom OL’s hovedmalere og hyttenes målere, opprettes et «Lysfond» på den måte at hytteeierne betaler 1 øre utover OL’s strømtariff. Dette overskuddsbeløp kan bli anslagsvis kr. 3,50 pr. hytte, dvs. ca. kr. 1 000,- pr. år. Tillegget innkreves inntil fondet har nådd kr. 7 000,- (siste år var tillegget 12 øre). For innkassering, utregning og ajourføring av kartoteket betales et honorar på kr. 300,- (som det også er i dag fordelt på to medl. – Lyskomiteen). Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Der ble foretatt valg på 4 medl. – fagfolk – som kunne påta seg å rette mulige feil som måtte oppstå på anlegget. Av de 4 står bare igjen Bjørn Lund. som trofast har holdt ut i alle år. Det er nå bare 2 mann i komiteen for det el. anlegg, Lund og Bjørn Eriksen.

Den 15 ‘7 1954 ble en stor merkedag for øya. Presis kl. 12.04 ble strømmen satt nå. Det var spenning over hele øya ettersom lyset ble prøvekjørt i den ene hytte etter den andre.

LYSFESTEN 21/8-54:
Vi bringer her et lite konsentrat av Thorstensens tale: «En av de store saker, som de forskjellige styrene i tidens lønn har søkt løst, er nå endelig brakt i havn. Hva det har kostet av tid og arbeide, er det neppe andre som aner enn de som har arbeidet med saken. Alt forgjeves arbeide og alle skuffelser gjennom årene ligger nå bak, og dette vil vi helst glemme på en dag som i dag. Det er mange som vi har grunn til å sende en vennlig tanke, først og fremst Dep. som ga tillatelsen. Dep. har hatt betenkeligheter, men vi må respektere grunnene ut fra Dep.’s synspunkt, selv om mange har stått “forstående overfor dette. Sikkert er det: Da tillatelsen forelå, gikk Dep. fullt inn for saken. Den, som vi for all hjelp og støtte kan takke, er førstesekretær Øivind Johannessen.
Vi ser med glede tilbake på den positive innstilling OL tok i saken. Denne innstilling var. etter vår oppfatning, sikkert ment ut fra menneskelige og samfunnsgavnlige tanker. En varm takk rettes til John Johansen og til de resp.. representanter ellers innen Stat og Kommune. Vi takker også alle Velstyrer. som før gjennom mange år har arbeidet med saken og som etter hvert fikk den et steg fremover. Vi glemmer heller ikke Franck Flovild, som holdt timeplanen for lavspentanlegget. En honnør til øyas lysutvalg, som avlastet styrets arbeide betraktelig.»
Thorstensen fikk stor applaus, og ble av Velforeningen. overrakt en gave ledsaget av pene ord for sin store innsats. Det skulle neppe være nødvendig å understreke, at Thorstensen under sitt arbeide, stadig var på farten i utallige konferanser og møter med myndigheter på alle fronter, Stat og Kommune, for ikke å snakke om all korrespondansen. Vi bringer ham her en hjertelig takk som vi hytteeiere er ham skyldig.

Til Lysfesten kom følgende telegram:
«Hjertelig tillykke med lyset og festen, strøm og spenning er hedersgjesten, de hilses velkommen av alle og enhver, også fra en som ikke er her.» – Mange hilsener fra Sundby, Lysverket.

Fra Thorstensen’s festsang «sakser» vi et vers:

«Primusduft og lampeos og sot det lukta litt,
det der vi tenkte titt, det blir vi aldri kvitt,
men en dag så hadde vi på øya vår fått strøm,
det ble et eventyr, en lys og vakker drøm.

Ref:
Se det stråler og det glitrer og det skinner,
som stjerner blinker lys fra alle hytter ut,
de tusen lys som smiler blidt er de som minner,
oss om at ønskedrømmen oppfylt ble tilslutt.

Utdrag fra Arbeiderbladet 14/7-54:
«Torsdag går Lindøya inn i en ny æra. Et av sivilisasjonens goder er trengt inn i idyllen på øya. Parafinosende kokeapparater og petromax må vike plassen for elektriske plater og komfyrer. 70 tremaster og 11 000 m kobbertråd ble fraktet ved hjelp av hest og kjerre fra Skytterbrygga og innover øya. Monteringsarbeidet tok til ved pinsetider, og torsdag skal anlegget kobles inn på høyspentnettet og forgreningene.»

Utdrag fra Morgenposten 23/8-54:
«Lørdag var øyfolket samlet til lysfest med gratis brus, is, boller, julekake og kaffe. Formannen, Marcus Olsen, åpnet festen. Talen for dagen ble holdt av R. Thorstensen, prologen var skrevet og ble lest av S. Hagen. I pausen var det fin underholdning av øyas mange amatører. Et stort fyrverkeri avsluttet dagen, men dansen fortsatte til kl. 1.00.»

Strømmen blir lagt i bakken.
(Under arbeid)

Aftenposten aften – 25.05.2006 Aftenposten skriver følgende 25. mai 2006:
Graving på Lindøya
På Lindøya er Hafslund i ferd med å grave ned strømkabler i bakken, og de idylliske stiene mellom hyttene er nesten ufremkommelige.

– Gravingen har ødelagt alle veiene, sier en av hytteboerne, som ikke ønsker navnet sitt på trykk i avisen. Etter at de små trehyttene begynte å bli omsatt for svimlende millionbeløp, med dertil hørende medieinteresse, er hyttebeboerne litt skeptiske til pressen. Mange av dem er tredje og fjerde generasjon hytteboere, etterkommere etter arbeidsfolkene som rodde ut til øyene og rigget seg til med plankehytter og telt tidlig i forrige århundre, og som fikk tillatelse til å sette opp enkle hytter på 1920-tallet.