Vi har tidligere hatt to butikker – Øst- og Vestbutikken. Det har til enhver tid vært vanskelig for alle styrer å skaffe kjøpmenn her ute. Mange har vært bra, andre mindre gode. Butikkene tilhører Velforeningen som oppretter kontrakt med de handlende.
En tidligere formann, Kjell Martinsen, kan berette om hvordan butikkforholdene har utviklet seg frem til i dag:
«Den gang Lindøya ble et populært utfartssted og mange slo seg ned for sommeren, måtte man ro inn til byen for å handle dagligvarer. Derfor varte det ikke lenge før en handelspaviljong ble oppført på øya, senere kom også kafé med inne- og uteservering. Kremmerne inntok øya, og vandret rundt og tilbød sine varer – f.eks. kremmeren med 4-6 brødkurver, med Napoleonskaker, kremmeren med is i kremmerhus, Øivind Fisker’n med «fersk makrell i dag» og en halv liter reker for 25 øre, damen som frembød røkesild og røkemakrell, og av nyere dato kan nevnes Laksemann herrrr».
Rundt 1930 ble øst- og vestbutikken ombygget og sikret en stabil drift frem til 1940. Etter krigen ble etter hvert butikklokalene dårlige og driften vanskelig. Det ble fremsatt mange planer om forbedringer, men fart i sakene ble det først i 1970. Oslo Helseråd, som var med på en befaring, påpekte at øst-butikken ikke lenger kunne drives tilfredsstillende og burde stenges. Vest-butikken, som heller ikke tilfredsstilte Helserådets krav, kunne holdes åpen midlertidig, inntil nye lokaler ble ferdigstilt.
I 1970 ble det fremlagt tegninger på nytt og større Velhus, men man fant ut at butikkspørsmålet var viktigere. En komité ble nedsatt, og man vurderte forskjellige alternativ, – oppussing av de gamle butikkene eller bygging av nye lokaler. Valget falt på bygging av ny butikk, Arnold Andersens anbud ble godtatt, og plassering ble gitt av ark. Alnæs og ing. Bakken ved Statens bygge- og eiendomsdirektorat, og byggetillatelsen ble innhentet. Etter at plasseringen var tilpasset den nødvendige avstand fra høyspentstrekket, ble grunnarbeidene igangsatt i august 1971. I skrivende stund regnes det med at den nye butikken midt på øya vil åpne medio juni 1972, og kundene vil da finne et selvbetjeningsareal på ca. lOO kvm og et lager på ca. 50kvm.»
Men så var det pengene da. En lettvint måte å skaffe dem på, henter vi fra en skjemtevise av Iver:
Hvis ryktet taler sant,
så kan vi greie alt kontant,
det er en hemmelighet,
og ingen om den vet.
På «Tjernet»-klart som blekk
man fant en større oljeflekk,
og ingen røbe må
at olje vi kan få
Vi søker konsesjon og får
istand en produksjon,
kompressor’n har vi før,
kjøp nye borr og rør.
Det blir en rastløs ti’,
og øya stiger i verdi,
og hver i denne leik,
blir stor som «Oljesjeik».
Fra spøk til alvor: På generalforsamlingen 3/12-70 ble det besluttet å utligne byggesummen på kr. 150 000,- på hver hytteeier med kr. 500,- pluss renter, d.v.s. beløpet betales i avdrag med kr. 125,- i fem år.