Lindøya sin historie.

Lindøya har navn fra treslaget Lind. Livet på Lindøya (Lindøen til å begynne med) begynte ikke med hytter, men med telt (derav navnet Teltodden på sydsiden av øya). Det fortelles at det første teltet ble satt opp i 1905. Men siden sommeren i Norge kan by på både regn og kulde, tok folk til å sette opp lemme-hytter som måtte demonteres om høsten. Litt etter litt lot man de små hyttene bli stående hele året. Rundt 1920 eksisterte både telt og hytter, men fra da av begynte hyttebebyggelsen, slik vi kjenner den i dag, å ta form.

Strøm og vann – noe vi i dag tar som en selvfølge – kom til Lindøya henholdsvis i 1954 og 1960. Det store arbeidet i denne forbindelse ble utført på dugnad av hytte-eierne. Innsatsen den gang var upåklagelig! Slutt med parafin og henting av vann i sisternene. Forøvrig er de fleste av de gamle sisternene bevart – det hadde faktisk sin sjarm når vannbåten kom fra byen for å fylle opp sisternene.

Så over til dagen i dag:
Lindøya er på 410 mål. I 1993 ble ca. 95 dekar av Lindøya vernet som en del av barskogplanen for Østlandet. Dette omradet gjelder hele skogen. I praksis betyr dette at vi ikke har lov til å påføre det vernede område noen form for skade og endringer, så som hugging, opprenskning, omplanting etc.

Lindøya har 300 hytter og er delt opp i 16 roder. Hver rode har en rodemester som er kontaktledd mellom hytteeierne og styret.

Det er også andre sommerhus på Lindøya. Disse går ikke under betegnelsen hytter, og på folkemune heter det at de befinner seg på Privaten. Festeforholdene er annerledes for husene på Privaten, idet tomtene er oppmalte og størrelsen på tomten er således innført i grunnboken. Festeavgiften er også høyere enn for de vanlige hyttene. De vanlige hyttene har det som kalles et punktfeste uten et klart definert antall kvadratmeter tomt. Alle tomter har fått sin størrelse alt ettersom våre forfedre og tidligere eiere plantet sine hekker og la sine uteplasser.

Benytt menyene for å lese mer om Lindøya sin spennende historie.